Vil TONO sage av grenen de sitter på? 

Kronikken ble først publisert på trykk i Dagsavisen 1. juni 2024.

Av styreleder i Norsk musikkråd Bjørgulv Vinje Borgundvaag, president i Norges Musikkorps Forbund Rita Hirsum Lystad og president i Norges Korforbund Trond Håskjold

TONO forvalter opphavsrett for musikk, og skal sikre at de som lager musikk får inntekter når den spilles. Det bidrar til livsgrunnlaget for de som lager musikk. Den voldsomme prisøkningen TONO nå krever av det dugnadsbaserte musikklivet i Norge rammer oss som ikke skal tjene penger på at det spilles musikk. For oss kan kravet stilne musikken rundt om i landet.

Vi vil videreføre den kollektive avtalen vi har hatt med TONO i svært mange år. Med den kunne kor, korps og orkestre i hele landet spille musikken de selv ønsker, mens vi som nasjonale organisasjoner ordnet regningen for musikkfrivilligheten.

For 2024 krevde TONO en prisøkning på 40 prosent. Det er helt urimelig. Landets frivillig drevne kor, korps, band og musikklag klarer ikke å betale en slik prisøkning. Vi kan heller ikke akseptere en begrunnelse om at det dugnadsbaserte musikklivet skal likebehandles med kommersielle konsertarrangører, barer og treningssentre.  Musikkrådet har spurt spesialister på opphavsrett om fakturaen TONO vil sende frivillige drevne kor, korps og orkestre i hele Norge kan begrunnes i lov om opphavsrett. Svaret er nei.

TONO har helt rett i at det er en forskjellsbehandling mellom det frivillige drevne musikklivet og kommersielle virksomheter som bruker musikk.  Det er fordi like skal behandles likt, ulike skal behandles ulikt. Frivillig drevne kor og korps kan ikke sidestilles med barer med høy omsetning eller treningssentre som spiller musikk for å få folk til å trene. Det skal selvsagt reflekteres i verdsetting i bruken av musikk. Det er derfor galt og urimelig når TONO påstår at det frivillige musikklivet har hatt «rabattavtale».

I perioden 2017-2019 økte kor, korps og orkestre sine innbetalinger til TONO vesentlig - enkelte av organisasjonene med en økning på opp mot 90 prosent. Deretter har regningen fra TONO vokst mer enn den generelle prisveksten, før TONO i 2023 ønsket vederlaget ytterligere 40 prosent opp. Nå varsler TONO også at det skal innføres TONO-avgift på offentlige tilskudd til konsertarrangører i 2027.  

Staten har gitt TONO monopol. Det krever åpenhet og gode begrunnelser når det gjennomføres endringer. Ikke minst må TONO forholde seg til gjeldende lovverk. Etter Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett skal betalingen være rimelig og baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Det skal legges vekt på at det du skal betale skal stå i forhold til «brukens økonomiske handelsverdi». Vi må nesten lure på om TONO har lest lovverket. Konsertarrangører, kor, korps og orkestre har betalt for bruk av musikk i all tid. Vi har ikke opplevd eller fått kunnskap om at det vi betaler er urimelig for norske musikkskapere. Og det dugnadsbaserte musikklivet driver altså ikke butikk og har ikke økonomisk handel som formål, vi gjør det mulig for barn, unge og voksne å skape musikk sammen. 

Uten en nasjonal avtale skal TONO nå drive inn betalinger for hver konsert fra 4330 frivillige drevne kor, korps, orkestre og utøverlag. Alle må rapportere på forhånd hva de skal spille, og i etterkant melde inn hva de faktisk spilte og hvor mange minutter de ulike musikkstykkene varte. Alt dette før de får en faktura fra TONO. Dette tror altså TONO er et godt bidrag til det dugnadsbaserte, frivillige musikklivet, som hittil har kunnet bruke musikk mot et forenklet årlig vederlag og enkel rapportering gjennom Norsk musikkråds rammeavtale. Vi tror at det å gi korpsforeldre, kordirigenter og bandledere denne jobben, vil gjøre det vanskeligere å få frivillige til å stille opp for å få levende musikk i hele Norge.

Det frivillige musikklivet er en avgjørende underskog og ressurs for det profesjonelle musikklivet. Landet rundt skapes hver dag musikk av unge talenter som også er på vei til å bli profesjonelle utøvere og opphavere. Mye av musikken skapes i tett samarbeid med profesjonelle, som også får betalt som instruktører, dirigenter, inspiratorer og medmusikanter. Det profesjonelle og dugnadsbaserte musikklivet er gjensidig avhengig av hverandre. Det er så enkelt som at musikk må spilles og oppleves for å ha verdi. Selvsagt skal vi bidra til livsgrunnlag for opphavere og komponister. Og det bør være like selvsagt at frivillige korps, band og kor kan fortsette å spille konserter i nærmiljøet. Slik skaper vi grunnlag for flere profesjonelle musikere og komponister. 

TONO har fortsatt en mulighet til å revurdere prisøkningen. Vi er villige til å ta ansvar for å få på plass en ny avtale. En annen mulighet er at regjeringen revurderer om TONO forvalter det monopolet staten har gitt dem på en god og ansvarlig måte. Det har Musikkrådet nå bedt kulturministeren om. Det er nå opp til TONO.