TONO: Hvorfor blir vi ikke enige?

Norsk musikkråd har i en årrekke hatt en rammeavtale med TONO på vegne av sine utøverlag - den såkalte utøveravtalen. Denne avtalen har frem til 2023 sikret opphaverne et rimelig vederlag, det frivillige musikklivet en rimelig faktura og lettet det administrative arbeidet for både TONO og frivilligheten betydelig.

Utøveravtalen har omfattet ensemblene til:

• Dissimilis Norge
• Norsk munnspillforum
• FolkOrg
• Korpsnett Norge
• Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund
• Norges Musikkorps Forbund
• Norges Kirkesangforbund
• Norges Korforbund
• Norsk Jazzforum (storband)
• Norsk sangerforbund
• Norsk sangerforum
• Norsk viseforum
• Pascal Norge
• Ung i kor
• Ung kirkesang

Alle disse organisasjonene ønsker å betale for at ensemblene skal få fremføre ny musikk. Alle vil at komponister og arrangører skal få betalt for jobben de gjør, og alle ønsker å bidra med sin rimelige andel gjennom rammeavtalen for utøverlag mellom TONO og Norsk musikkråd.

I tillegg til utøveravtalen har Norsk musikkråd og TONO hatt en egen avtale for arrangører (klubber, scener, helårsarrangører). Denne er fortsatt virksom for 2024. I det følgende omtaler vi kun hensynet til utøveravtalen (for kor, korps, orkestre, mv.) - som det altså ikke er oppnådd noen enighet om etter årsslutt 2023.

Hva har avtalen omfattet?

For at TONO skal forvalte et verk må opphaveren være medlem enten i TONO eller i en av søsterselskapene i andre land der TONO har en avtale. Med opphaver menes komponist, sangtekstforfatter eller arrangør av musikkverk. Vernetiden på et musikkverk er 70 år etter opphaverens levetid. Etter dette faller verket i det fri, og skal ikke rapporteres eller betales for. Merk at mange verk er såkalt ny-arrangert, og hvis det er denne versjonen som benyttes gjelder nye 70 år etter opphaverens levetid.

Gjennom utøveravtalen mellom TONO og Norsk musikkråd har repertoaret på de små konsertene som utøverlagene har arrangert og fremført selv, vært lisensiert og betalt på forhånd (klumpsum). Organisasjonenes større konserter med over 50.000 i billettinntekt eller over 500 besøkende har ikke vært en del av denne kollektive avtalen. Disse ble gjort opp for utenom. Konserter som arrangeres av andre enn utøverlagene selv, var heller ikke med i denne avtalen.

Grensen på 50.000 har vært slik i en årrekke. I tråd med inflasjonen i samfunnet har avtalen med andre ord i økende grad kun omfattet de konsertene med lavest omsetning. Hvis en enkelt konsert overstiger 50.000 kr i billettinntekt, skal ensemblet betale 5 pst av hele konsertinntekten.

En kartlegging som Norsk musikkråd gjorde blant utøverlangene i 2022, viste at et flertall av konsertene ikke hadde noen billettinntekt. I de tilfeller det er en billettinntekt av betydning, vil den for mange ligge rundt 10.000-15.000 kr. Konserter uten billettinntekt er tatt med i volumet som er lisensiert av TONO. Det er også vanlig med deltakelse på konserter der det er andre er som ansvarlig, eksempelvis slik på 17. mai der for eksempel kommunen eller FAU er formell arrangør. Disse konsertene er ikke medregnet i rammeavtalen.

Avtalen har hvert år blitt fornyet etter forhandlinger og samarbeid mellom Norsk musikkråd og TONO. Innholdet og kriteriene i avtalen har hele tiden blitt justert for å på best mulig måte sikre at frivilligheten får en riktig faktura og opphavene får de inntektene de har krav på. Utgangspunktet i forhandlingene har vært antall konserter som avtalen skal lisensiere og som musikkorganisasjonene skal betale for.

Det samlede vederlaget for kor, korps og orkestre har frem til 2023 blitt betalt av Norsk musikkråd, og regningen fordelt på medlemsorganisasjonene ut fra hvor mange konserter lagene har planlagt kommende periode. En kan derfor omtale avtalen som sjablongmessig, med et generelt prisavslag.

I forhandlingene om en ny rammeavtale for 2024 krevde imidlertid TONO en prisøkning på 40% av det frivillige musikklivet, regnet fra 2023 til 2024 (inflasjon inkludert). Fakturaen skulle gå fra 4,2 i 2023 til 6,3 millioner kroner i 2024.

Norsk musikkråd tilbød TONO å betale et rimelig vederlag etter samme prinsipper som i 2023, hvilket for 2024 ville utgjort 4,8 millioner kroner.

På grunn av brudd i forhandlingene og en manglende rammeavtale må derfor 4330 frivillig drevne kor, korps og orkestre ta TONO-arbeidet og håndtere regningen selv.

Historie og utvikling

TONO sier at prisøkningen ville utgjort 400 kroner økning for hvert enkelt av de 4330 utøverlagene rammeavtalen gjaldt for. Dette er et forenklet bilde da det kun viser et gjennomsnitt.

I praksis ville innbetalingen til TONO øke fra 453 kroner pr konsert i 2023, til 635 kroner pr konsert fra 2024. Rammeavtalen har aldri hatt en fastpris pr lag uavhengig av konsertvolum, selv om det er etablert en fast pris for det volumet som er lisensiert på forhånd. Jo flere konserter ensemblene skal ha, jo større regning - og motsatt.

I over 20 år er det gitt en prisreduksjon på 40% fra ordinært vederlag pr. konsert. Dette på grunn av fordelen med å lisensiere og fakturere et stort antall dugnadsbaserte konserter samlet (lavere administrasjonskostnad). Størrelsen er også satt til 40% fordi det ofte benyttes verk som er falt i det fri. Både TONO og Norsk musikkråd har vurdert dette som et rimelig vederlag fra 2002 og frem til 2023.

I perioden 2017-2019 var det frivillige musikklivet med på å øke vederlaget betydelig på grunn av endrede pengestrømmer og den generelle utviklingen i konsertmarkedet. Noen av organisasjonene økte sine innbetalinger til TONO på opp mot 90% som følge av dette. Innbetalingene til TONO fra organisasjonene økte samlet sett med rundt 33% med det avtaleverket som ble innført fra 2018. Prisøkningen TONO ba om fra 2024 må også ses i lys av de økte innbetalingene som har vært senere år.

TONO har ønsket å få frem at spennet i prisavslaget har gått fra 40-90%. Dette er noe teknisk, men 90% avslag blir mest en teoretisk størrelse da det kun gjelder for den konserten som har nøyaktig 49.999 kr i billettinntekt.

Endringer hos TONO

I 2021 trådde den nye loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett i kraft. Det er, i følge TONOs pressemeldinger, på bakgrunn av detaljene i denne loven - i tillegg til internasjonale markedskrefter at det nå skjer en rekke endringer i konserttariff og avregningsmodell. De nye systemene skal sikre et sterkere 1:1-forhold mellom fremføring og utbetaling, og det skal i mindre grad forskjellsbehandles.

Både TONO og Norsk musikkråd referer til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett i sin argumentasjon. TONO mener at Norsk musikkråd ikke kan forskjellsbehandles med andre aktører.

Norsk musikkråd mener at en manglende forskjellsbehandling – er forskjellsbehandling. Like skal behandles likt, ulike skal behandles ulikt. I tillegg til at vederlaget i følge loven skal stå i forhold til “brukens økonomiske handelsverdi”.

Rimelig vederlag

Norsk musikkråd mener at det som har vært et rimelig vederlag for dugnadsbaserte kor, korps og orkestre frem til nå, fortsatt er det. Det har ikke skjedd endringer i musikkbruk eller økonomisk handelsverdi som tilsier at hver enkelt dugnadsbaserte konsert nå skal belastes med et høyere vederlag til TONO.

Norsk musikkråd har etterspurt en nærmere begrunnelse, men TONO viser kun til vilkårene i loven - uten å gå inn på hvilke kriterier de har benyttet for å overholde disse vilkårene.

Dette er utviklingen i Norsk musikkråds vederlag de siste årene:

Blikket må løftes. Saken handler ikke om 400 kroner, men er av større prinsipiell karakter.

• Hva er den «økonomiske handelsverdien» av konserter i regi av frivillig baserte kor, korps og orkestre?
• Hvordan skal lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett tolkes og implementeres?
• Hvordan kan vi komme frem til en løsning som både opphaverne og det frivillige musikklivet kan leve av og med?

10.000 konserter

Vederlaget fra Norsk musikkråd til TONO har blitt regnet ut på følgende måte:

Estimert antall konserter * TONOs fullpris * 0,6 (en reduksjon på 40% av fullpris)

10.000 konserter er altså et anslag som er satt ved hjelp av spørreundersøkelser og statistikk som både TONO og Norsk musikkråd har festet lit til. Med 4330 kor, korps og orkestre gir dette et gjennomsnitt på 2,2 konserter pr lag i 2023. Noen arrangerer flere enn dette, noen færre. Flertallet av konsertene har vært konserter uten billettinntekter, for de med billettinntekt av betydning vil den for mange ligge rundt 10.000-15.000 kroner.

Det eneste lokale kor, korps og orkestre måtte gjøre i henhold til den tidligere rammeavtalen med TONO var å rapportere hvilke verk som ble spilt på konsertene. Dessverre har andelen innrapporterte konserter fra frivillig drevne kor, korps og orkestre vært lav, og svært lav i 2023. Dette har også Norsk musikkråd hatt et ønske om å gjøre noe med. De verkene som frivillig musikkliv fremfører kan ofte være verk som ellers ikke fremføres på radio eller strømming. Desto viktigere er det at inntekten fra disse verkene når frem til sine respektive opphaverne som faktisk komponerer og arrangerer for kor, korps og orkestre.

Frivilligheten er løst organisert og drevet på dugnad, av folk som kanskje er med for første gang og som bruker fritiden sin på å skape verdifulle minner og opplevelser for de som har musikk som hobby og fritidsaktivitet. Norsk musikkråd jobber for at de frivillige utøverlagene som er, eller var, omfattet av avtalen, har den informasjonen de trenger for å forstå og følge åndsverksloven.

Tap for begge parter

En manglende rammeavtale er et tap for frivillige som får mer arbeid og høyere regning. Et like stort tap vil det være for opphaverne som står i fare for å miste inntekter, om ikke andelen rapporterte konserter går opp, og administrasjonskostnadene TONO nå har som et resultat av en manglende rammeavtale, går ned.

TONO har etablert en ny kundeportal, men det vil ta tid å nå frem til flere tusen nye kunder - som jo også bytter kontaktperson fra tid til annen. I tillegg må TONO nå sende opp mot 10.000 fakturaer, mot de to fakturaene pr halvår de tidligere kunne sende til Norsk musikkråd. Det er også en administrativ belastning for både TONO og ensemblene å skulle søke om å få avholde hvert enkelt konsert på forhånd.

Vederlag fra det frivillige musikklivet til TONO:

• 2023: 453,- (40% av ordinær pris) * 10.000 konserter = 4,2 mill
• 2024: (15% - 100% rapportering): 793,- * 1500 konserter = 1,2 mill - 8 mill

Norsk musikkråds tilbud til TONO for rammeavtalen i 2024:

• 475,80,- (40% av ordinær pris) * 10.000 konserter = 4,8 mill

TONOs tilbud til Norsk musikkråd for rammeavtalen i 2024:

• 634,40,- * 10.000 konserter = 6,3 mill

Dette er tall.

I tillegg er verdien av et samarbeid mellom det frivillig baserte musikklivet og TONO stor for hele musikklivet. Vi er gjensidig avhengige av hverandre.

Ordskiftet har tidvis vært skarpt, ikke nødvendigvis bare mellom TONO og Norsk musikkråd, men også med enkeltopphavere. Med de endringer som TONO nå varsler for avregning mellom sine medlemmer er nok dette en medvirkende årsak.

Opphavere av musikk skal selvfølgelig få betalt for jobben de gjør. Like selvfølgelig bør det være at prisen det frivillige musikklivet betaler for å fremføre musikk, på de små konsertene de arrangerer selv, må stå i stil til "brukens økonomiske handelsverdi".

Norsk musikkråd er fortsatt villig til en fornyet rammeavtale med TONO, men det er uvisst om og når dette vil skje. Primo juni 2024 er det ingen aktive forhandlinger om dette.

Presseklipp:

Dokumenter: