Inspirerende og lærerik dag

Akershus musikkråd og Akershus fylkeskommune gikk sammen om å presentere Musikk & Akustikk gjennom en rekke innlegg fra forskjellige ståsteder fra innledere med mye kunnskap og erfaring. Du kan laste ned powerpoint-innleggene nederst i artikkelen.

Men Bjørn sier at øreproppene er ikke bare negativt. Han opplever å lytte litt annerledes til musikk når han bruker propper, og enkelte elementer, f.eks. intonasjon, høres faktisk bedre med ørepropper, sier han.

"Det å jobbe i både lydsterk og lydsvakt miljø syns jeg er positivt. Noe av det som trøtter meg mest ut og er minst inspirerende er jevnt halvsterk (mf-f) tutti lydbilde. Jeg forsøker nå, virkelig hver dag på jobb, å omtenke mitt lydsterke uttrykk til et lydsvakt miljø - som er mye mer kammermusikk-aktig oppbygd. OK - da må folk spille litt svakere, og det tenker jeg mange gjør med glede, spesielt etter stund. De merker verdien med det. Og hva er verdien i et lydsvakt lydbilde? Jo, det går spesielt på det med lytting. Å kunne lytte mer til hverandre. Når man spiller sterkt har man ofte ikke tanke for annet enn å spille kontrollert sterkt - få luft og lyden ut av instrumentet - slik var det i alle fall for meg når jeg spilte trompet i forte eller fortissimo. Så jeg har forsøkt å snu den verden, der det viktigste ikke er å bli hørt, men å høre. Det var forresten en av mine tidligere lærere, Kim Lofthouse som fortalte meg akkurat det. Og det revolusjonerte mitt liv. Så på den måten har jeg klart, syns jeg - å dra min hverdag mer fra lydsterkt til lydsvakt. Og til en annen verden, mer kammermusikalsk og mer uttrykksfull. Der hjertet og sjela - og øret - får mer plass."

NS-ISO 23591:2021 Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving
NS 8178:2023 Akustiske kriterier for lokaler for musikkframføring

Jon G. - som har vært prosjektleder for begge disse - tok forsamlingen gjennom de to standardene, og sa bl.a. at de er et svar på musikklivets behov for egnede lokaler. Allerede fra 2014 da førsteversjonen av NS 8178 om musikklokaler ble publisert, var utgangspunktet musikklivets behov. Revisjonene i 2021 (øvelokaler) og 2023 (konsertlokaler) viderefører grunnprinsippene fra standarden i 2021:

• 3 musikktyper (lydsvak akustisk, lydsterk akustisk og forsterket musikk)
• 5 romtyper (øvecelle, lite, middels og stort øverom og konsertlokaler)

Lenke til nedlasting av veilederen

Hovedproblemene er

• at for mange interesser (herunder brukerinteresser) kommer for seint inn i planprosessen,
• at det er manglende kommunikasjon mellom ulike brukergrupper og
• uklar begrensbruk og begrepsforståelse

Videre fokuserte Bjørn på avklaring av begreper - det er meget lett å snakke forbi hverandre hvis man ikke har definert hva begrepene innebærer. Han eksemplifiserte dette med "takhøyde", som kan virke ensbetydenede, men innebære forskjellige betydninger (etasjehøyde, opp til nedhengt lysrigg, opp til nedsenket tak, til etasjeskiller, hva med rom som ikke har rett tak ......).

Det fins gode rom å øve i - og det fins skikkelig dårlige rom å øve i

Og så fins det mange som er ok - sånn midt i mellom. Noen ganger føles det som å synge inn i ei dyne. Andre ganger, når du setter an tonen, føles det som om du blir båret av gårde. Du blir liksom en verdensmester. Det er helt fascinerende hvor forskjellige rom kan føles. De fleste - både amatører og profesjonelle - har helt sikker opplved dette, i en eller annen situasjon.

Fortellingen fra første gang Nordic Voices var i Taiwan på verdenssymposte for kor ga forsamlingen et levende bilde av hvordan et godt rom kunne være, og hva det gjorde med de sangerne i Nordic Voices. Fortellingen ble en magisk opplevelse - om hvordan 6 sangere fra lille Norge skulle holde konsert på en enorm scene for 2500 publikummere, akustisk uten forsterking - og hvordan lyden bar i det rommet. "Et minne for livet", som Ingrid sa.

Så kan vi komme til rom som favoriserer enkelte frekvenser. - "Som sopran må jeg spesielt passe på tonen "e", som kan over hele lydbildet og overdøve de andre. Så spisfindig kan rom være".

Damekoret i kantina

Mitt gamle kor øvde tidligere på en skole, i kantina. Se for dere rommet - en vanlig kantine på en videregående skole etter skoletid. Rommet var langt og smalt. Det var så vidt vi kunne klare å sitte i en bue. Det verste var balgrunnsstøyen. Ikke helt nymotens avkjølingsmaskiner for yoghurt, papsi-max etc. Det var umulig å jobbe sammen i det rommet. Ingen samsynging, intet musikalsk samarbeid. Jeg var skikkelig, skikkelig frustert. Men damene - de syns det var helt fint. De hadde bare vært der i 10 år og hadde ingen andre referanser. Så kom Korona. Skolen stengte. Vi prøvde Teams - fungerte elendig. Vi måtte lete etter nye rom, og fant en bortgjemt kirke - den hadde ikke god klang, men god takhøyde. Den hadde stillhet, følelse av rom og inviterte til å konsentrere seg. Faktisk kunne sangerne begynne å høre hverandre. Da skjedde det noe - og det er SÅ viktig det som skjedde. For helt intuitivert begynte sangerne å lytte til seg sjøl - traff jeg tonen i forhold til de andre? De begynte å lytte til seg sjøl, til sidemannen og etter hvert til de andre. "Jammen - den andre altstemmen har jeg aldri hørt før" - enda de hadde sunget sangen i 5 år! Det som var så gøy var at dette skjedde - uten at jeg sa noe - bare på grunn av rommet. Jeg kunne begynne å jobbe med klang, med intonasjon, med presisjon, med lyttig, med alt det som tilhører musikken. Så damekoret ble merkbart bedre. Så var koronaen ferdig. Men ingen i det koret hadde lyst til å gå tilbake til kantina. Så vi vil heller betale litt for å få et godt rom å utvikle oss i. "Vi vil investere i vår fritid", som damene sa.

Rom har effekt på sangere på alle nivåer. Utvikling av musikk har med rammebetingelsene å gjøre. Rom med nok kubikk er faktisk veldig viktig. For helsa vår, for hørselen vår - og for glede og mestring. Dette er ikke synsing. Kubikk er essensielt for alle former for musikkutøvelse. Jeg har mindre øresus nå enn tidligere - fordi mine kor har valgt å ta dette på alvor. Dette gjelder alle stilarter. Alle sjangere må ha rom der man kan utøve musikk fritt, sunt og naturlig.

Train as you fight

heter det i forsvaret. Det betyr at man ikke kan leke uten å leke på ordentlig. Vi må også øve på det - på ordentlig. For å skape utvikling, for å skape vekst, for å ha glede av det vi bruker tida vår på - på musikken.

Så om dere tar til dere to ting:

Kubikk og evne til konsentrasjon.

Det er viktig tidlig å bli enige om en ambisjonsavklaring - og at denne kommuniseres med alle relevante miljøer, ikke minst brukermiljøene. Ingen er tjent med at alle tror de får sitt drømmerom, når realiteten er at det må tas grundige prioriteringer når rommet faktisk skal bygges. Dette er ikke minst viktig i rom som skal ha flerbruk - hvilke prioriteringer ligger bak hvert enkelt rom - hvilke brukere skal prioriteres.

Standardene gir et godt grunnlag, men bestiller må spesifisere mye tydeligere hvilke av standardenes kriterier (bruksområder) som skal gjelde. For musikkens del f.eks. om hovedvekt skal legges på øving eller framføring, hvilken musikkform som skal prioriteres (lydsvak, lydterk, forsterket) og for hvor mange utøvere (evt + publikum) rommet skal dimensjoneres for. Og det er viktig at dette forankres hos brukerne og skriftliggjøres, slik at bestillingen er tydelig dokumentert.

Trond hadde også en nyttig konkret gjennomgang av en del konkrete eksempler - hva som kan være bra og hva som kan gå galt.

Romforsterkning et et utrykk for hvor mye sterkere lyden er inne i et bestemt rom enn utendørs (der det ikke er noe refleksjoner). Han viste sammenhengen mellom romforsterkning, etterklangstid og romvolum, og videre forklarte han at utfordringen med akustisk musikk er at det innebærer et meget stort dynamisk område, fra pianissimo til fortissimo.

For ett instrument kan dette utgjøre 25 - 30 dB, men det for et orkester kan være opp til 50 - 60 dB. Da er det viktig at rommet har passe romforsterkning, ellers blir lyden altfor sterkt og ubehagelig i de sterke partiene. Videre vil musikerne trolig (bevisst eller ubevisst) prøve å dempe lydtrykket, noe som igjen ofte fører til en ubehagelig endring i klangen i instrumentet.

Han oppsummerte med at romforsterkningen henger direkte sammen med lydstyrken i rommet når ensemblet spiller. Etterklangstiden regulerer kun i mindre grad lydnivået, men har stor betydning for musikkens klang. For lydsvake instrumenter kan romforsterkningen gjerne være større enn 10 dB, mens for meget lydsterke ensembler bør romforsterkningen være mindre enn 15 dB, gjerne under 10 dB.

Før standardene visste vi ikke . Nå, etter at standardene ligger der - vet vi hva som skal til. Det er hele forskjellen - og den viktige forskjellen. Forskjellen på å vite og å prøve seg fram, og det å prøve seg fram er en kostbar øvelse.

For eksempel i kulturhuset Kipo på Askøy - som også er en del av Vestland fylkeskommunes bygningsmasse. Kultursalen er litt spesiell, spekket med teknologi som gjør at her kan du variere etteklasngen fra katedral til knusktørt, det styrer teknikken i rommet. Det er flott å ha det slik her, men det er ikke det vi skal ha i mer vanlige rom. Vi som bygger legger alltid inn hvilke standarder som skal legges til grunn i bygget, og i saler med musikk som formål legger vi selvsagt inn musikkromstandardene.

Det startet med mitt engasjement i korpsmmiljøet i Radøy, en liten kommune med 5000 inbyggere, flere korps, blant annet Manger musikklag. Og ikke minst fotball, som sikret at Norges Idrettsforbunds standarden alltid ble brukt på idrettsanlegg (inkl. akustikk i idretshallen !!). Så tok vi akustikkmålinger i de rom som ble brukt til musikk, og fikk bevist hvor ille lokal-situasjonen egentlig var for musikklivet.

Selv med standardene er det ikke alltid vi treffer blink - men vi treffer i alle fall bedre enn uten standarder. Også når vi skulle bygge ny videregående skole i Åsane var standarden en naturlig del av byggeprosjektet. Og nye Langhaugen videregående skole i Bergen der musikk og dans er hovedskolen i Vestland skal nå bygges ut. I kravspesifikasjonen stilte vi tydelige krav i prosjekteringen. Siden det er en spesialskole for musikk, dans og drama skal NS 1878 legges til grunn sammen med krav til bl.a. uønsket støy. Helt fra starten. Også på nye Kvam videregående skole legges NS 8178 til grunn i de rommene der musikk er en av bruksformålene. Administrasjonen (eiendomsseksjonen) tar dette naturlig inn som en del av sin hverdag og planlegging.

Og - det skulle bare mangle at vi ikke legger stanardene til grunn - jeg ser ingen motargument. Jeg tror ikke at man ikke vil, men det er nok fortsatt slik at ikke alle vet om stanadrdene, vi må sammen bidra til å spre kjennskap til standardene.

- Det handler om å skape bedre lokalsamfunn.

Lalm samfunnshus er et konkret eksempel og et velegnet case på hvordan man kan gå fram, og hvor bra resultatet blir. Selv om ikke alt nødvendigvis er 100% i henhold til standardene er forholdene blitt utrolig mer tilfredsstillende for korpset som brukere, og Jo Ivar og Rune fortalteom hvordan det er å stå i og være med på en konkret, lokal prosess.

Storsalen i det gamle samfunnshuset fra 1958 var lokalsamfunnets møteplass - og ble også brukt som øvingsrom for Lalm musikkforening. Etter en akustikkmåling gjort av Innlandet musikkråd ble det avklart hvilke utfordringer rommet hadde som øverom - det var tydelig behov for å dempe etterklangen i rommet. Scenen ble vurdert som uegnet for annet enn enkeltutøvere. Etter målingene ble fag-akustiker kontaktet, og vi fikk tilbake detaljerte anvisninger for hva som burde gjøres, slik at salen skulle bli bedre for korpsøvinger. Vi fikk presentert de anbefalte tiltakene, og korpset satt i gang med dugnadsinnsats for å montere de anbefalte absorbentene på anvist plass.

Og resultatet? Som natt og dag ! Effekten av tiltakene kom raskt og var tydelige. Brukernes opplevelser var entydige og klare - nå ble det mulig å høre de andre utøverne, nå ble balansen bedre og nå kunne man høre detaljene i musikken. Som en av utøverne sier:

"Dette er et lokale det uten tvil er godt å øve i:"

Og også andre brukere er mer fornøyde med rommet nå - idrettslaget (innebandy, allidrette etc) - skolen (kroppsøving) - publikum - alle er mer fornøyde.

Oppsummeringsvis, det er enkle, men likevel avgjørende utbedringer som er gjort på Lalm samfunnshus, dette viser at det ikke skal så mye til for å endre et roms kvalitet til det bedre for alle.

De siste årene har Kulturrom fått stadig bedre kunnskap om musikk- og kulturrommene i Norge, behov og hva som trengs. Vi har en stor bank av konkrete prosjekter, tiltak og eksempler man kan dra nytte av, og ikke minst kan vi også veilede søkere med utgangspunkt i våre erfaringer.

Kulturrom gir tilskudd til

• Akustikkmålinger av rom
• Akustiske forprosjekter
• Enklere utbedringer av lokaler og lydforhold (inntil kr 100.000)
• Større ombygninger og rehabiliteringer(over kr 100.000)

Karen Sofie viste en del eksemplene på rom som har fått tilskudd og kommentarer fra konkrete prosjekter.

Hun oppfordret til å besøke nettstedet, både for å søke og for å gjøde seg kjent med andre som har søkt og fått tilskudd og de erfaringene disse har etter sine tiltak.

Utgangspunktet i 2009/2014 var

• Ingen omforente krav til musikklokaler fra musikklivet (selv om musikkrådet hadde jobbet med musikklokaler og akustikk siden før 1989),
• Musikklivet hadde relativt lite gjennomslag i planlegging- og byggeprosesser,
  
• Begrenset faglig tyngde og
• Sprikende ønsker

Han mente at prosessen hadde vært meget god og at musikklivet hadde oppnådd mye på de 15 årene siden standarden ble publisert i 2014. Han delte inn det som er oppnådd i tre deler:

• Mer kunnskap
• Mer innflytelse
• Større bevissthet

Mer kunnskap

Det er helt klart at både musikklivet, akustikere, bransjen, kommunene, staten og andre har fått større kunnskap om musikklokaler og akustikk, bl.a. viktigheten av hvor stort volum som trengs, at musiklivet bruker over 10.000 lokaler hver uke, at hele 85% av rommene ikke er egnet til den musikkbruk de har, at egnet akustikk betyr mye for rekruttering og større trivsel, økt kvalitet og effektivitet i øvelsene. Og at egnet akustikk e viktig for både musikenes og dirigentens HMS.

Kunnskapen om viktigheten av tydelige prioriteringer av bruksformål tidlig i planprosessen er større - sammenhengen mellom bruksformål og romdimensjone (volum, areal, takhøyde) er tydelig dokumentert.

Kunnskapen om kriterienes trappetrinn i prioritert rekkeføle er tydeligggjort

1. Tilstrekkelig volum
2. Egnede dimensjoner (takhøyde, areal, lengde:bredde)
   1+2 gir akustiker mulighet til å gi rommet egnede akustiske egenskaper
3. Tilpasset etterklangstid (gjennomsnitt + jevn frekvensfordeling)
4. Akustisk tilpasning (ikke ekko, plassering av absorbsjon/refleksjon, +++)
5. Lav nok bakgrunnsstøy

Betydningen av øvrige fakorer som tilgang og lager er tydeligere, og viktigheten av skolenes samlingssaler er nå noe "alle" kjenner til. Vi kjenner bedre til hovedutfordringene for musikklivet når det gjelder lokaler, og har gjennom fylkesmusikkrådenes akustikkanalyser og rapporter dokumentert tilstanden i 850 musikkrom - noe som har gitt oss uvurderlig kunnskap om virkeligheten og tilstanden ute i kommuneNorge.

Mer innflytelse

Vi har oppnådd at standardene i stor grad nå legges til grunn ved prosjektering, at de er meget viktige og gir gjennomslagskraft, at det nå er lettere å få tilfredsstillende volum i rom til musikklokaler. Den formelle statusen til en NS-standard bidrar sterkt til dette.

Vi oppfatter også at musikklivet har større gjennomslagskraft for kriteriene i standardene, politisk på alle nivåer (stat, fylke og kommuner) og både når det gjelder skoler og andre bygg.

Større bevssthet

Det er i dag betydelig større bevissthet i musikklivet om betydningen av egnet akustikk og egnede lokaler, både blant dirigenter, instruktører og generelt blant musikere og musikkgrupper. Politikere og administrasjon på alle nivåer snakker mer om egnede musikklokaler og kriteriene for dette, og kommunene har klart større bevissthet om de prioriteringene som må gjøres, at det må tas valg og konsekvensene av de valg som tas.

Og ikke minst - det er i dag en omforent enighet om hva som er et egnet musikklokale for et spesifikt formål.

Når bedre kunnskap og standardene legges til grunn blir det mer egnede lokaler!

Magne startet med å takke Jon G. Olsen for den utrettelige innsatsen han har vist i mange år, og han sa at Jon G. hadde lagt ned mye innsats alt i mange år før Magne traff han første gang i 1997. Jon G. fikk stående applaus fra salen for sin innsats, og et håp om forrtsatt engasjement i mange år framover.

Vi som jobber i byggebransjen (akustikere, entreprenører, byggherrer, rådgivere mm) er avhengige av pådrivere fra brukerhold for at gode bygg og rom for musikk skal realiseres. Og der er Norsk musikkråd veldig viktige.

Vi må jobbe fra to kanter. Før jul har ungene sine ønsker - men det er foreldrene som kjøper gavene. Det er de som er bestillerne. Og slik er det også i vår bransje. De som bestiller og skriver kontraktene på byggene er ofte noen andre enn de som skal bruke byggene, så vi har "ønskerne" og "bestillerne". Det er viktig å være klar over at ingenting blir realisert uten at ønske og prioriterte formål er klart definert. Det er heller ikke noe som blir bestilt uten at bestillerne trekker brukerne inn i prosessen og bestiller det som er nødvendig for den tiltenkte bruken. Det er ingen vits å bestille noe som ikke blir brukt. Og det er viktig at brukerbehovene kommer fram helt i starten av prosjektet.

Så vil det ofte komme kompromisser på veien. Det er ikke alltid at ungene får hele ønskelisten oppfylt. Da er det viktig at brukerne - lag og foreninger - er klare på hva som er førsteprioritet. Og da må vi være klar over at det er enkelte ønsker (og ikke minst kombinasjoner av ønsker) det er veldig ressursdkrevende og vanskelig å oppfylle. Det er fort gjort å havne i en spagat og har du aldri vært i en spagat før kan det bli fryktelig vondt - etterpå. Og drømmen flerbruksrommet, flerbrukssalen har vært der lenge. Kanskje har vi til en viss grad klart å lage flerbruksrom, men allbruksrommet har vi ikke klart.

For musikkens del er det forsterket musikk (jazz/pop/rock) og lydsvak musikk (a capella kor). Høyfrevent lyd kan vi i større grad regulere, men når det gjelder lavfrekvent lyd (bass, trommer, keyboard) blir det fort for stor spagat. Dessverre, det er realitetene - og dette kan man ikke være tydelig nok på. Et annet område man fort kan komme i spagat på en det sceniske. Scenindekningen - store megder absorberende scenetepper og molton - spesielt kombinert med teleskoptribune. I slike rom blir det ingen klang som kan bevege seg på langs, enten stopper den i teleskoptribunen eller i det sceneteppet (eller begge steder). Det er ofte for ressurskrevende å fjerne alt dette, derfor blir de ofte hengende også når koret skal holde konsert. Derfor blir de ofte hengende, ødeleggende for korklangen.

En av de store fanesakene for musikkrådet var å bli kvitt titteskapscenen - åpningen skulle være minst 80% av salen. Etter mange år kom vi bort fra betongveggen og gipsveggen - men vi sitter igjen med en myk titteskapscene av teppetekstiler. "Vi kan jo ta vekk teppene" - men blir det gjort? Min erfaring er dessverre "nei". Jeg ønsker meg en enkel trykknapp: "Bort med scenetekstiler" - men den salen har vi ikke sett enda. Hvis ikke må vi fortsatt i framtida ha to saler.